Handlekurven er tom.

Rando opp – Randonee

Når snøscooteren kommer kjørende i stor hastighet mot toppen med sirener, skjønte han at noe ikke var helt som det skulle.

Neste år er kanskje Randonee morsommere enn «Rando opp»

Det var god stemning når jeg for 4 år siden sto på toppen av slalombakken i Målselv med nyinnkjøpte randonee ski.
Bare kjør du sier jeg til Frode, og borte ble han….
Et par minutter senere sto han nederst i bakken og ventet på meg. Ventet, ventet og ventet. Ingen Wivian kom kjørende ned.
Når snøscooteren kommer kjørende i stor hastighet mot toppen med sirener, skjønte han at noe ikke var helt som det skulle.

 

Korsbåndet var røket av og det ble 6 uker med gips og krykker…

Etter korsbåndskaden var det som å lære seg å stå ski på nytt igjen.
I tillegg til det, var jeg redd for å ramle på nytt. Jeg hadde definitivt ikke noe lyst til å skade kneet en gang til.

Denne sesongen er den første jeg har prøvd meg litt i fjellet igjen på Randonee. Og på grunn av kneet har «Rando opp» vært mye mer trivelig enn Randonee.
Jeg avsluttet sesongen i år med å dra til Kvænan 964 moh. Senjas 3. høyeste fjell.
Vi har vært der flere ganger på sommeren, men dette var min første gang på ski.
Hvordan skulle nå egentlig dette gå?

Det sies at pinaklene oppe på Kvænan er forsteina troll som sitter oppi en båt. Trollene fikk det for seg at de ville ro Senja løs fra fastlandet. Det klarte de til en viss grad over natta. Gisundet ble til, men trollene var så ivrige at de glemte å avslutte jobben før sola sto opp. Dermed ble de til stein, og sitter der den dag i dag oppi båten sin. Trolla i båten er godt synlig fra store deler av Senja

«Rando opp» gikk veldig fint, men kjente på kroppen etter hvert som vi nådde toppen, at jeg gruet meg litt til vi skulle ned, uten at jeg ga noe særlig inntrykk av det…

Men på en dag som dette med sol fra skyfri himmel, er det vanskelig å ikke bli bergtatt av en slik utsikt. Senja er MAGISK!
Og når vi møter en mann på toppen som sier dette er hans første tur på Randonee får jeg litt trua på at det skal gå bra å komme seg ned.

Etter en samtale med min turkompis Frode finner vi ut at dette går helt fint.

Tørre klær på toppen, varm mat og super utsikt. Det er viktig å ta seg tid til turopplevelsen.

Det skal ikke deles ut stilkarakterer!
Det er ikke tidtaking!
Det er ingen konkurranse!

Det er derimot turopplevelsen som teller.
Vi har jo hele dagen på oss!
La oss nyte den!

Og ned kom jeg. Kanskje ikke med 10 i stil, men for meg var det en super tur jeg vil leve lenge på.
Neste år er kanskje Randonee morsommere enn «Rando opp» 🙂

Er du en av dem som er litt redd å kjøre ned bratte heng?
Redd for å ramle og skade deg?
Redd for at du er den som sinker nedkjøringen?

Skaff deg en turkompis som tar vare på deg, og som har turopplevelsen som hovedmål, ikke en som har fokus på tidtaking og stilkarakterer.
Gå på dager med fint vær og føre i starten slik at du får en god mestringsfølelse og turopplevelse.
God tur, enten du liker «Rando opp» eller Randonee best!

Tur hilsen fra Wivian

Randonee – fin nedkjøring med panoramautsikt over Senja