Handlekurven er tom.

Litt nasjonalromanse

Det er lett å bli tankefull når en går innom flere av de gamle sætergårdene, med pent stablet grunnmur av stein, laftede vegger og torvtak.

Jeg tror alle får den litt nasjonalromantiske stemningen i dette vakre landskapet, akkurat som våre gamle nasjonale helter fikk det i sin tid.

Rondane, Jotunheimen, Skarvheimen, Hallingskarvet,,, det er virkelig historisk sus over disse fjellområdene, her har mangt et eventyr blitt til, mangt et dikt, dette kan vel kanskje sies å være nasjonalromantikkens hovedpulsåre hva natur det gjelder. Det er iallfall det området som er mest besøkt hvert år, bare Besseggen alene har 60 000 besøkende. Her er det tett mellom de betjente hyttene til DNT samt en rekke private hoteller, det merkes også at det er et sted med mye nytt turtøy i godt synlige farger uten synlige merker etter sene kvelder rundt bålet med svartkjelen. Det er godt lagt til rette her for både korte og lange turer, det er også et aktivt kulturtilbud her oppe, filmfestival, musikkfestivaler, og mange andre organiserte tilbud i regi av blant andre DNT.

 

«Ved Rondane»

Hvis vi går noen år tilbake til før det var hipt å gå i fjellet, ja helt tilbake til dikteren Aasmund Olavsson Vinje, som skrev diktet: Ved Rondane. Han hadde en ubegrenset kjærlighet til fjellet, og da spesielt disse områdene, han fikk etterhvert satt opp en hytte i enden av Bygdin sammen med vennene sine, materialene rodde han over Bygdin som er over 30 km lang. Hytta står der den dag i dag, Vinjebu er vel verdt et besøk.

 

Kjærlighet til fjellet

Han var ikke alene om å forelske seg i fjellet, Edvard Grieg var flere ganger i Jotunheimen, og fikk stor inspirasjon til sine nasjonalromantiske stykker her, det var også her han møtte Gjendine Slålien, hun ble født inne på Gjendebu og vokste opp der som seterjente. Gjendine ga han mange impulser fra norsk folkemusikk sies det.

Selv Henrik Ibsen var en mann som var meget glad i fjellet.

Da de gikk i fjellet var det ikke røde T merker, eller hytter på rad å rekke, men snarere en og annen seter å kanskje en koie i fjellet for å søke ly. Jeg blir imponert over turene de tok, vi snakker om flere uker i fjellet, de hadde ikke primus og en Real Turmat i sekken. Det er lett å bli tankefull når en går innom flere av de gamle sætergårdene, med pent stablet grunnmur av stein, laftede vegger og torvtak. De er utrolig vakre, du føler nærmest historien på kroppen når du passerer de.

 

Eventyrlyst

Når jeg var liten var vi på en familietur i Rondane, jeg husker gåturen inn mot Rondvassbu, en grusvei den gang som nå, en så uendelig lang grusvei mente jeg å huske. Vi hadde en fast formasjon i familien vår, en såkalt 1-2-1 jeg gikk 20 meter foran, mor og far i midten, mens broren min gikk 20 meter bak. Jeg var alltid ivrig etter å se hva som skjulte seg bak neste topp. Kanskje er jeg litt sånn enda, eventyrlysten i meg vil hele tiden videre, hva er det som dukker opp neste gang, hvordan ser det ut der? Jeg tror det er sunt med litt eventyrlyst, den kan ta deg mange steder i livet hvis man bare gir etter noen ganger.

 

Denne gangen var Rondane over i løpet av en dag, og distansen som virket så uendelig lang for så mange år siden var nå bare en liten del av en lengre dagsetappe. Men du verden så vakkert det er i Rondane, med sine mosegrodde sletter og fjellsider er det fantastisk flott nå på høsten. Må tilbake hit snart.

 

Jotunheimen og Skarvheimen var helt innhyllet i tåke, så det ble ikke allverdens utsikt å skrive hjem om, vinteren har også meldt sin ankomst og nysnø ble en del av etappen min denne gang. Jo nærmere Finse jeg kom jo flere og flere møtte jeg på stien, ikke så rart kanskje siden du nærmest kan gå rett ut av toget og opp på fjellet.

 

Jeg tenker vel at min form for friluftsliv passer bedre i grisgrendte strøk med bålet og fiskevannene tett innpå. Men en ting er sikkert, naturen er der for å nytes, det er det virkelig mange som gjør i nettopp dette området, det er ikke vanskelig å se at menneskene du møter i fjellet har en positiv energi rundt seg, samme om du går i ullnikkers eller ubrukt Goretex. Jeg tror alle får den litt nasjonalromantiske stemningen i dette vakre landskapet, akkurat som våre gamle nasjonale helter fikk det i sin tid.

God tur!