Handlekurven er tom.

Hvem er din helt?

Nå er det OL i Pyeongchang, en tid der Nordmenn benker seg foran TV for å få med sine helter. Masse engasjement, masse meninger og sannsynligvis mange nye helter.

"Lidenskap er viktig, uansett hva du måtte ha interesse for, om det er fotball, ski, musikk eller naturen."

Jeg husker fotball VM i 1986, faren min gav meg lov til å følge med på noen kamper selv om det var litt utover vanlig leggetid. Det var bare lineær TV den gangen, Det var ikke mulig å sette kampen på pause slik at du kunne ta deg en tur på do, nei det var så intenst at du satt klistret til skjermen og studerte hver minste bevegelse. Så der satt jeg altså, 8 år gammel, og med store øyne så jeg VM`s toppscorer Gary Lineker fra England, Danmarks Preben Elkjær i tospann med teknikeren Michael Laudrup, Frankrikes playmaker Michel Platini, Tysklands Krølltopp Rudi Vøller, eller hjemmepublikumets helt Hugo Sanchez, regnet for å være Mexico sin beste spiller gjennom tidene.

Men av alle spillere fra VM i 86 så var det en som alle ville være, nemlig mannen med Guds hånd. Diego Armando Maradona. Helten, ikonet og Argentinas store leder. Han ledet laget sitt til seier i finalen mot Vest-Tyskland, og gjorde ting ingen andre kunne kopiere.

 

Når vi samlet kompisgjengen på løkka skulle ALLE være Maradona. Og det var greit, vi kopierte alt vi hadde sett på TV, scoret de samme målene, vi jublet på samme måte, vi tok frispark fra samme posisjon, og vi var alle enige om at vi skulle bli like god som han. Hvis jeg lukker øynene og tar meg selv tilbake til løkka så kan jeg fortsatt se detaljer, gresstuster, det skjeve målet, fargen på skjorten til keeper og jubelscenene. Dette er ankret inn for evigheten.

I dag er mangfoldet av helter mangedoblet siden den gang, rett og slett for at det i dag er så uendelig mange flere aktiviteter, Og tilgangen på informasjon er ekstrem.

Solnedgang nytes i vinterlandet

Lidenskap er viktig, uansett hva du måtte ha interesse for, om det er fotball, ski, musikk eller naturen. I lidenskapen ligger nemlig mulighetene, det er her du kan være deg selv 100%, det er her du kan leve ut drømmene dine.

Jeg ble aldri Maradona, jeg ble allikevel en helt ok fotballspiller, i mine 26 år som aktiv opplevde jeg lidenskapen og gleden. Når jeg senere i livet ble bitt av skilidenskapen, så var det Bjørn Dæhli, Vegard Ulvang og Thomas Alsgaard. Men så dukket det opp en Petter Northug, og han var så underholdene å følge med på at jeg nesten ikke kom meg ut av sofaen. Kan med hånden på hjertet si at ingen har klart å få meg så engasjert foran en TV skjerm hverken før eller etter, ropene ble så høye at barn og kone må sette seg i et annet rom fordi de blir nervøse.

 

Overnatting i lavvu om vinteren

Etter hvert som jeg ble eldre oppdaget jeg friluftslivet, alltid har fiske og uteaktiviteter vært viktig for meg, men jeg tror det var den dagen da jeg oppdaget Lars Monsen at det åpnet seg helt andre muligheter, det var liksom så enkelt, men samtidig så ekstreme ting han holdt på med. Lars Monsen er en friluftshelt for mange, han traff perfekt med budskapet sitt: Alt er mulig, og alle kan klare det. Jeg kjente på et inderlig ønske om å kunne mestre utfordringene i naturen. Så jeg begynte i det små, med enkle turer, tok en natt i naturen en gang imellom. Til slutt merker du det, du kan faktisk leve ut drømmene dine.

Jeg tror ikke heltedyrkelse er en sunn greie, men jeg tror det er viktig med noen forbilder. Det kan like gjerne være faren eller moren din, noen som viser vei og får frem lidenskapen i deg.

Hvem er dine helter?