Handlekurven er tom.

Delte minner

Visse øyeblikk kan sjeldent erstattes og da er det fint å ha med seg en venn, slik at opplevelsen kan følge vennskapet lang inn i fremtiden.

"Jeg er glad for at så mange takket ja til å være med meg å dele opplevelsene sammen!"

Har du noen gang hatt en opplevelse der du tenkte: “Skulle ønske jeg delte dette med noen!”? – Og kanskje har du gjenfortalt en historie om en plass eller en opplevelse du hadde, men så har responsen blitt litt annerledes enn hva du hadde sett for deg på forhånd. “Du skulle bare ha sett det du..!” tenker du.

Ja det er som regel slik at øyeblikket aldri kan erstattes, og da kan det jo være fint å ta med seg en venn på turen slik at opplevelsen kan bli med vennskapet lang inn i fremtiden.

 

Enda bedre kjent

På tur blir du godt kjent med turfølget ditt, helt naturlig det når man blir boende tett på hverandre, den gode praten blir det også tid til. Det å være på tur over flere dager gir en ro og en felles plattform for samtaler og dyrking av felles interesser, enten det er fisking, jakt eller bare vandring i vakker natur.

Men det krever også litt fra begge parter, det er ikke alltid slik at du alltid er enig i valgene som blir tatt, f.eks. rutevalg, camp, osv.

 

Turfølget

Jeg har valgt å ta med meg ikke mindre enn 12 venner på turen. De er valgt utifra hvordan jeg tror de vil fungere sammen med meg på den enkelte etappen. Det er to grunner til at jeg velger å ta med meg så mange etappevis. Grunn nr. 1 er delte minner, og bygging av vennskap. Grunn nr. 2 er et ønske om å gi en opplevelse til de som ikke ville lagt ut på en slik tur alene.

Min gode venn og nabo Arne Jørgen Kjøsnes, en erfaren turkar med hjerte for vakker natur.

Ingen tilfeldigheter

Turen har vært planlagt lenge, har hatt god tid til å snakke med hver enkelt slik at både de og jeg er sikre på at vi skal få til dette sammen. For det er motivasjonen her som er viktig. Jeg være sikker på at selv med dårlig vær, ikke planlagte hendelser, osv. Så må turkompisen forbli like positiv, like innstilt på at vi skal klare dette.

Noen av etappene er lange, opp til 220 km på 7-8 dager, da krever jeg av de som er med at de vet hva de går til, de må ha trent godt, ha ferdige inngåtte fjellsko og kunnskap om navigering på egenhånd hvis en situasjon skulle oppstå. Og siden dette er min tur, er det viktig at jeg setter premissene for opplegget rundt den etappen vennene skal være med. Da vil også de føle seg tryggere. En god samtale om forventninger og hva de tror blir deres personlige utfordring er viktig.

En berikelse å gå sammen

Så langt har jeg hatt med en venn i Finnmark og en venn gjennom Børgefjell, begge ganger har dette vært med på å berike min opplevelse av turen, mitt inntrykk er at de også sitter igjen med en meget god opplevelse. Eva Annie som var med i Finnmark har blitt døpt om til “Eva med sekken” hun er på tur flere ganger i uken, og har virkelig tatt inn over seg hva friluftslivet kan by på av opplevelser. Arne Jørgen har sverget på at Børgefjell skal besøkes flere ganger, da skal ørreten han mistet til pers.

Jeg ser frem til neste etappe, da venter vandring gjennom Blåfjella og Skjækerfjella i Trøndelag. Dette er et område uten merkede stier, og med et spennende dyreliv. Bjørn er vanlig her, og drømmen ville vært å fått et glimt av den i løpet av turen. Fisket er også meget bra i denne villmarken, og vi satser på et par ørretmiddager.

 

Takk!

Jeg er glad for at så mange takket ja til å bli med meg for å dele opplevelsene sammen! Ja, jeg gleder meg allerede til gjenfortellingen om ørreten som glapp, da vi var så kalde, da vi hadde det fine kveldsbålet, da vi skremte opp rypene, og da vi vadet over elven.

Ja gleder meg til å dele minner i fremtiden!